I august reiste Maria, Luisa og Idunn Marie til Oirschot i Nederland for å representere Norge under VM for Islandshest. Her kommer deres tanker rundt deltagelsen.
Luisa: Det var stort å få kunne delta på VM. Vi reiste ned så forberedt som vi kunne og det å kunne oppleve dette sammen med makkeren min gjennom flere år, var veldig spesielt. Samtidig også få dele dette med andre personer som står meg nært. Stevnet var godt organisert og det var utrolig gøy å se på så mange ekstremt flinke ekvipasjer.
For min egen del var det gøy å kunne representere klubben fra hjembyen, Villingur. Utrolig gøy var det at så mange fra klubber var der som tilskuer og heiet. Jeg sitter igjen med nye erfaringer som jeg skal ta med meg videre i trening og mot neste stevnesesong. Følelsen nå etter VM er selvfølgelig at dette vil være et minne for resten av livet.
Maria: Verdensmesterskapet for meg var en magisk opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Det å ha et så godt team av familie, venner, lagkamerater og trenere rundt meg var viktig for våre prestasjoner. VM var et flott og profesjonelt arrangement med en stor arena. Å ri inn på ovalbanen og høre heiaropene var utrolig gøy, og det ga både Tindur og meg god energi. Tølt finalen på søndagen var definitivt det kjekkeste! Da var det fulle tribuner, god stemning og mange heiarop. Når jeg tenker tilbake på VM har jeg utelukkende gode minner og en veldig bra følelse. Jeg har lært mye nytt og fått mange nye erfaringer. Det jeg er mest stolt over er at jeg har klart å vise frem Tindur på en god måte. Tindur har nå hatt noen rolige uker og vi har nettopp startet opp treningen igjen. Nå skal vi sakte men sikkert trene mot neste sesong.
Idunn Marie: VM var i alt i alt en vanvittig kjekk opplevelse! Det føltes skikkelig kult å reise ned til Nederland sammen med et lag for å representere landet vårt. Det var en lang reise på 2 dager der vi brukte 12 timer hver dag, men det gikk bra. Sólon og Bakkus fikk reise sammen i hengeren, noe jeg tror var veldig bra for dem psykisk på en så lang kjøretur. Resultatene kan jeg si meg greit fornøyd med, skulle gjerne ønsket å ha gjort det bedre i femgang, men det ble mye feil i programmet som kostet oss en del poeng.. Men vi tok likevel med oss hjem en bronse i femgangskombinasjonen for ungryttere! Det var en helt syk opplevelse å få komme opp på pallen på et verdensmesterskap! Man føler jo på mye press og nerver på slike mesterskap, så det er jo vanskelig å prestere like bra som man gjør hjemme i Norge. Arrangementet var veldig bra, masse folk, liv, moro og flotte hester. Det var superkjekt å sitte på tribunen og være med på all heiinga! Og ikke minst det å ri inn på den banen med fulle tribuner rundt alle kanter og heiende publikum. Det var supergøy!
